Fra bomullsveveri til bekvemme boliger.

Historien til Meierigata 12 er både mangslungen og spennende. Her har det vært industrivirksomhet og butikkdrift fra midten av 1930-tallet og fram til godt over årtusenskiftet.

Den høyeste delen av industribygget, som i dag står der Meto kommer, ble oppført under krigen, rundt 1942. Her holdt Bryne Bomullsveveri til. Bedriften ble styrt av Trygve Bjånes som også var eier av bygget. På den vestre delen av tomta, hvor den laveste delen av bygget står, drev Serigstad sitt metallstøperi. Den gang ble området kalt Blåsenborg. Da Serigstad flyttet virksomheten til det som i dag er Serigstad-området, flyttet Nils Underhaug inn i støperiet med sin tralleproduksjon i februar 1941.

I sine notater beskrev Nils Underhaug bygget slik: "Gulvet var leire og taket enkelt uisolert panel med tjærepapp. Det var gammelt og lekk. Det regnet jo ikke hver dag, så det fikk stå til. Oppvarmingen var en gammel, svær rundovn lik dem som vanligvis ble brukt i kirker og bedehus. Men tross i at den ble fyrt slik at den var helt rød, så tinte ikke isen i løpet av dagen i smietroa som var bunnfrossen om natten. Det var på det kaldeste om vinteren nødvendig med to av de gammeldagse, side underbuksene og treklogger m/raggsokker for å holde varmen." Bygget brant i 1942. Etter krigen ble det oppført et nytt murbygg hvor Leo Bjånes, bror til Trygve, etablerte ullvarefabrikk. I dette bygget hadde senere Peder Helland møbelbutikk. Dette bygget brukes i dag av Bryne Biljardsenter.

Den østre delen av bygningsmassen ble kjøpt av Johs. Eide midt på 60-tallet. Her drev han bakeri og butikk i en mannsalder. De fleste som har gått på ungdomsskolen eller gymnaset på Geidahodnet har gode minner om Eiden sine sirupskaker med rekesalat og løsebrød med smør.

Trehuset som står lengst øst på tomta, nærmest jernbanen, var opprinnelig direktørboligen til Serigstad.